Odd Johansen var 22 år da han reiste til Amerika for første gang i 1947.  Han var da og er fortsatt tenor i koret.
"Jeg husker spesielt godt da vi kom til Seattle.  Ryktet hadde gått oss i forveien, trafikken var stoppet og vi fikk politieskorte med hylende sirener og blått lys gjennom hele byen! På veien gjennom prærien, hadde vi kjørt i timevis uten å se et levende menneske. Det ble noe feil med bussen så den måtte stoppe.  Da fikk vi se en enslig mann som kom gående langs veien.    Dirigenten utbrøt; Han må bare være norsk som kan gå her langs veien, midt i ødemarka, han må jeg snakke med! Mannen var norsk, han hadde kommet til Amerika som 13-åring og var nå passert 60, men han snakket fremdeles like godt norsk.  Det endte opp med at vi kjørte han hjem til farmen og underholdt ham med gamle, norske sanger. 
Dette rørte ham til tårer.
Jeg har forventninger til neste Amerika tur, det blir gøy å se hvordan vi blir mottatt denne gang! Men det kan og blir ikke som sist!  Det var jo noe helt annet den gang, det er jo så mye nytt nå!"