Kormedlem Arve Granlund har i anledning 100-års jubileet skrevet korets historie, som er gjengitt i Fåberg historielags årbok for 2005.   Her finner du et utdrag av artikkelen.

Stikkord fra historien

• Første større konsertopptreden 17. mai 1908
• Vestfold og Buskerudturne 1922
• Aulakonsert og konsert i Calmeyergatens Misjonshus, Oslo 1928
• Første NRK-opptreden 1933
• Amerikatur, 2 måneder i 1947
• Medarrangør av Landssangerstevnet i 1952 og 1979
• Klangrevyer, operaaftener, Bellmanforestillinger
• Samarbeidet med Lillehammer Byorkester, Lillehammer musikkforening, Lillehammer-sekstetten og vokalgruppen A la Carte
• Vennskapskor i Leksand, Sverige
• Konsertturer til Wien og Garda i Italia
• Opptredener i Danmark, Sverige og Finland
• Aktivt med i feiringen av Lillehammer bys 100- og 150-årsjubileum
• Sparre Olsen, August Werner, Reidar Brøgger, Leif Ramsøy, Leif Solberg, Egil Ellingsen og andre har dedisert Klang komposisjoner

Mannskoret Klang
er et resultat av vårbruset i årene før og oppblomstringen etter unionsoppløsningen. Sangkvartetten "Aftenrøster" under ledelse av unge Karl E Olsen fikk rosende omtale da kvartetten opptrådte første gang offentlig sommeren 1904. På nyåret i 1905 hadde det blitt 12-15 "aftenrøster". Det var naturlig å stifte sangforening. Det skjedde 26.april 1905. Ingen skrevne lover, ingen formell organisasjon - en kameratgjeng der spinnerimesteren, Nils Andersson, fungerte som formann, men det var Edvard E Olsen og særlig den unge dirigenten Karl Olsen som var pådriverne i koret.
Om det sto strid om navnevalget vites ikke. Alternativene er ikke protokollert. Vanligvis hadde kor navn etter stedet eller etter stifteren eller dirigenten, ja sogar "bevegelsen eller saken" som knyttet medlemmene sammen. Hva Klangs navn angår er det ikke usannsynlig at stifterne fulgte en navnebølge i tiden der kor fikk "talende" norske navn av typen "Varde", "Ljom", "Luren", "Fossegrimen" og lignende. Kort og godt dreide det seg kanskje mest om å velge et navn som klinger og ordet "Klang" sa direkte noe om hva sang dreier seg om …. "oppnå den gode og riktige klang". "Det passer liksom godt med Karl E Olsens måte å tenke og være på", sier en som kjente korkjempen.

Det unge koret øvde både hjemme hos Olsens privat og i Losje Fremgang og i Avholdslokalet mot å opptre gratis. Koret hadde ingen bindinger. Rekrutteringen var preget av at "venner tok med venner". Etter hvert også at fedre tok med sønner og at brødre tok med brødre. En ny sanger måtte "anbefales",han måtte søke og prøvesynge, og ble etter en "prøvetid" votert inn. Idag er reglene ikke så strenge. Etter en gjensidig prøvetid blir et nytt medlem "klappet inn" og får tildelt Klangslipset. Fortsatt er det stort sett slik at gamle medlemmer rekrutterer nye medlemmer. Og fortsatt er det slik at gamle Lillehammerslekter og familier er godt representert i KLANG.

Sangerbrødrene i Klang dyrket   i første rekke egen musikkglede og det indre samhold. Den første konsert av betydning er protokollført til 17.mai 1908. Den ble holdt i Losje Fremgang – og nettoinntekten var så betydelig - 70 kr - at koret utpå vinteren bevilget seg en skikkelig fest med damer! Protokollene antyder at festen varte i 2 dager!

18 medlemmer hadde koret under stevnet.I løpet av høsten og vinteren 1909 økte tallet til 26. Koret måtte organiseres noe annerledes og veien dit gikk via generalforsamling. 20.august 1909 ble Andreas Imerslund valgt til korets første offisielle formann, og de første lover ble vedtatt. Hva slags lover og hvor mange paragrafer de skulle inneholde avstedkom en heftig debatt. Det måtte rekke med et par- tre blant en gjeng sangerbrødre som hadde så bra samhold,mente noen,mens andre ville ha svært mange og detaljerte paragrafer. Det endte med 20, men flere formuleringer ble endret eller forsvant på generalforsamlinger i årene framover. Formålsparagrafen var " å utdanne sine medlemmer i korsang og arbeide for mandskorsangens fremme i vor by". Geografibegrensingen "vår by" ble ganske raskt strøket.Det gjaldt også for eksempel paragrafen om at koret ikke skulle telle mer en 35 sangere , hvis ikke styrelsen fant grunn til å fravike regelen. Sangerne hadde møteplikt,og dersom en sanger hadde 4 fravær uten grunn ble han strøket av medlemslisten. En egen eksklusjonsparagraf utelukket " medlemmer hvis optræden findes uværdig eller ikke i overensstemmelse med foreningens tarv ". En annen paragraf understreket at det skulle herske godt kameratskap,ro og orden og "fuldkommen ædruelighed paa øvelser og lignende". De strenge paragrafene ble tonet gradvis ned,og forsvant fra lovene etter 2.verdenskrig.

Klangs profil
Mange kor kan vise til stor innsats ved å støtte sosiale tiltak og skaffe inntekter til veldedige formål. Slik innsats var utvilsomt mer betydningsfullt i gamle dager enn nå. Også Klang fant tidlig en linje om å bidra i slike sammenhenger. De gamle protokollene viser mange små og store eksempler. Typen "sang på sygehuset" , "sang på Horsters Minde", "sang på sanatoriet Kornhaug" eller "sang på Mesnalien" var naturligvis veldedighet – til hygge og glede for pasienter. Noe annet var bidrag bevilget fra korkassa eller konserter og arrangement til inntekt for sosiale og allmennyttige formål.

På medlemsmøtene var det ofte kåserier, filmframvisninger og annen underholdning. Og det var fester med damer .. eller "sangerenkene" var selv vertskap. Det var flere rimsmeder i koret og spesialsanger ble ofte fremført. Dirigenten selv,Olsen, kunne by på både tekst og tone ved spesielle anledninger. Men han la like gjerne inn en svulstig hyllest til sangen når han f.eks. skulle hylle en sanger. Slik hyllet han formann Oscar Dahl i 1935: "Nu skal sangen tone i vort kjære Klang,op mot lysets trone den sig hæve skal, Syng med hævet pande,mand av gamle Klang,og lad verden sande, at vi synge kan".

En organisasjon må tilpasse seg miljøet den virker i. Dette kommer til utrykk ved at lovene justeres, paragrafer strykes eller nye kommer til. Endringsforslag kunne og kan sitte langt inne og skape debatt. Styret eller generalforsamlingen gjør også enkeltvedtak med betydning for korkulturen. Det har for eksempel aldri stått i vedtektene, men i over 20 år var det den stemmegruppe som kunne vise til best frammøteprosent som , innen sin midte, valgte den som skulle ha det ærefulle oppdrag å være fanebærer. Andre eksempler er bruken av fane ved sangerbrødres begravelse, sang og blomsteroverrekkelse ved runde tall ,ja det finnes også et vedtak fra 1938 om at koret skal synge når en sangerbroder gifter seg. Hvor gammel må man være for å bli medlem, ble det spurt i 1937. En 14 år gammel gutt hadde søkt opptak. Formannen mente han var for ung, men medlemsmøtet voterte ham inn. I 1944 ble det vedtatt en aldersgrense på 18 år. Saken hadde den bakgrunn at koret det siste krigsåret fikk en enorm medlemspågang. Av 64 registrerte sangere hadde 22 meldt seg inn i løpet av krigen. Nå ventet styret at også eldre passive sangere ville komme tilbake og derfor måtte inntaket begrenses . Aldersgrense var en slik begrensning!   I 1962 ble aldersgrensa satt ned igjen.   ”16 år og ferdig med stemmeskiftet” ble vedtaket og håpet var nå at flere unge ville søke seg til koret.

Skyttersporten hadde en viktig en plass i Lillehammer og pokalkonkurranser var svært populære. Også i Klang ble det tatt ut skyttere og på gamle resultatlister kan man finne koret representert! På slutten av femtitallet var konkurranser med luftgevær svært populært. Medlemmene vedtok i et og samme møte å kjøpe piano – og luftgevær.

Fotballen vant stadig mer popularitet blant unge på 20-tallet og mange Klangere var fotballinteresserte. Koret hadde på denne tida relativt unge medlemmer. I 1917 var det faktisk slik at "fremmøte i høst er noe lite .Det skyldes at mange er nye og flere er ute på eksersisen". På den annen side førte dette med unge menn til et godt fotballag. En kamp mot f.eks."Underordnede i handelsstanden" samlet 1000 tilskuere. Klang vant 2-1 - og trolig noen nye medlemmer!!

Klangs historie i de første første femti år og de siste skiller seg på mange punkter. Men på et område er det en gjenganger i årsberetningene: Bekymringen for dårlig frammøte til øvelsene. Årsstatistikkene svinger fra 60 til nærmere 90 prosent frammøte. Og alt var slettes ikke "så meget bedre før". Det høres nesten merkelig positivt ut, men Klang hadde i fjor (2003) 53 øvingskvelder og opptredener og frammøte var 85.4 prosent! Femti år tidligere noteres frammøtet til 71.5%. I 1938 karakteriseres situasjonen som bekymringsfull. " Mange er for slappe. Det er beundringsverdig av dirigenten at han holder ut mang en gang". Og 20 år senere i 1958 uttaler dirigent Alf Nordgård at koret minner mer om en klubb enn et sangkor. "Deltakelsen er for lite forpliktene. For upresise ved øvelsenes start. Og for mange uteblir ved konserter eller korturer". I årsberetningene blir det understreket år etter år hvor viktig laginnsats er for korets prestasjoner. Det er prøvd ulike stimuleringstiltak fra tid til annen. I en 10-15 års periode ble det årlig satt opp pokal for sanger med best oppmøte. Det var gjerne de samme som konkurrerte i toppen, og pokalen ble alltid vunnet på 100%. Alle tiltak til tross, noe særlig virkning hadde de ikke. Da som nå; et kor består av individer som har varierende forutsetninger og interesse for sang og de ser følgelig ulikt på lojalitet og deltakelse. Sammenlignet med mange andre tiårsperioder kommer medlemmene de siste tiårsperiodene relativt bra ut.

Korets veteraner synes det er bekymringsfullt og trist utvikling at trenden med synkende interesse for sosialt samvær og fellesskap utenom den ukentlige sangøvelse fortsetter. Tidligere møttes sangerne i god tid og tid hadde de også når øvelsen var over. To timer var vanlig lengde på øvingene. Sangøvelsene nå varer faktisk lenger, fra kl 1830 til 21.15. Intensiteten i øvelsene er også større nå

bemerker veteranene. Og enkelte opplever også prestasjonskravene som høyere. Vi kan nok mer om sang nå, sier de samme veteraner, men kormøtene er blitt mer hektiske og gir mindre rom for en kameratslig prat og sosial kontakt.

Andre høydepunkter
Byen sto på hodet da Klang kom hjem igjen med toget 9.juni. 3-4ooo ventet på stasjonen og det var musikk og sang og flagg og hurrarop. "Vi syntes det var mye folk som vinket oss farvel, men nå rakk køa til Bergsenghjørnet oppi Jernbanegata!" Den lengste turne noe norsk kor til da hadde gjennomført har også gått inn i Lillehammers historie.

De senere år rager genremessig Operakonserten i 1978 høyt. 10-12 av de klassiske operakorene ble framført sammen med Byorkestret i Store Maihaugsal. Noen av korpartiene ble etter det en del av standardrepertoaret. Rager gjør naturligvis også lokale kantater spesialskrevet til en eller annen begivenhet i byen. En spesiell plass har urframføringene av komposisjoner tilegnet Klang. Det finnes flere av dem også.

Mange minnes jubileumsturen i 1980 da koret besøkte Sverige og Finland med konserter bl.a. i vennskapsbyen Leksand , i Helsingfors og i Hâhmenlinna. I 1985 gikk turen til Tyskland og Østerrike med konsert i bl.a. Wien, i 1990 til Garda i Nord Italia med besøk i Verona og Venezia .I 1995 til Sogn og Fjordane og til Jacob Sandes og vår mangeårige solist ,Knut Lizheims rike. I 2000 til Danmark med besøk i Lillehammers vennskapsby Hørsholm, konsert i Sjømannskirken i København, et improvisert kroshow på Carlsberg Bryggerier, - og ikke minst konsert i imponerende Roskilde domkirke . I Klang har jubileumskonsertene og de påfølgende korturene hatt prioritet de siste tiårene. En kikk på jubileumsprogrammene for de siste 25-30 år forteller om et kor som er tro mot tradisjoner og repertoar. "Ny" eller mer utfordrende musikk ser man lite spor av. En Klang-konsert har i hovedtrekk blitt bygget opp over samme lest med fire avdelinger. En avdeling med sanger og arrangement tilegnet Klang og gjerne med en lokal tilknytning. En avdeling med perler fra norsk mannskorlitteratur, men også med beslektet dansk og svensk korsang En avdeling med klassiske svisker,gjerne kjente operakor og en avdeling med løs snipp,for Klang vil det si drikkeviser og bl.a. Bellman

Epilog
Mannskor er et produkt av mannssamfunnet og forholdene slik de framsto for 100-150 år siden. I dag kan man muligens si at mannskor er en slags anakronisme. I likestillingssamfunnet kan sang basert på kjønn sees på som en foreldet tanke- og handlemåte. Fullt så enkelt kan det likevel ikke sies. Den historiske utvikling må respekteres.Da korsang utenfor kirkerom fikk sitt store oppsving i det 19. århundre, skjedde det gjennom mannssangen. Mannskor ble den musikalske institusjon her i landet som var best bygget ut fram mot det 20.århundre. Mye av musikken store komponister som Reissiger, Kjerulf, Svendsen og Grieg komponerte, ble skrevet for mannskor. Og ikke minst viktig; korsang ble – ved siden av folkemusikken – det område folk flest kunne komme i kontakt med tonekunsten uten å være notekyndig. Mannskorsangen representerer en tradisjon med røtter i den folkelige kultur. Lave terskler gjør at den inkluderer og ikke ekskluderer og blir ekstra verdifull som kulturuttrykk. Nå som før utøves den nok forskjellig, men med like stor glede av såvel amatører som profesjonelle. I et sammensatt og stadig mer variert korbilde opprettholder mannskorsangen sin egenart – man kan nesten karakterisere den som en egen genre. Gjennom de siste 100 år har flere hundre Lillehamringer latt sin stemme runge i Klang og fulgt mottoet pionerene i Klang hentet fra Griegs "Sangerhilsen":

"Syng dig sammen sangerskare i et enigt tonevæld".